Store variasjoner i prising av pensjonskapitalbevis

Fripolisenes andel av de totale premiereservene for ytelsespensjonsproduktene i privat sektor utgjør nå over 50 prosent pr 31.12.2011 (FNO). Det er blitt noe større bevissthet om et produkt du bare får vite noe om en gang i året - ved kontoføringen. Selv om det er blitt lettere å flytte fripoliser er det kun 2,5 prosent, målt i premiereserver, som gjorde det i 2011. Silver klarte å sette i gang en rekke flytteprosesser som fikk de store aktørene til å våkne opp og prøve å hindre kundeavgang. Men de siste årene ser selskapene at ikke all kapital nødvendigvis er god kapital og livselskapenes ledere opplever snarere våkenetter over de plagsomt høye rentegarantiene og avsetningskravene i forbindelse med Solvency II. Siste markering i debatten om fripolisenes er tydelig. Storebrand stopper tilflytting av fripoliser, før det har både DNB Liv, Nordea og Silver stoppet tilflyttingen. Slik forslaget fra banklovkommisjonen, (NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav) foreligger, er det heller ingen grunn til å vente at demningen brister og alle flytter/ konverterer fripolisene sine til det adskillig mer transparente men usikre pensjonskapitalbeviset.

Hittil har heller ikke det såkalte pensjonskapitalbevis utstedt fra innskuddspensjonsordninger fanget stor interesse, selv om flytteaktiviteten er noe større her målt prosent flyttet verdi. De fleste eierne er unge og opptatt av helt andre ting enn pensjonskapital. Etterhvert vil det ligge igjen et stort antall pensjonskapitalbevis igjen i livselskapene etter hyppige jobbskifter. Det kan tydelig sees av statistikken. Det var over 650.000 pensjonskapitalbevis pr. 31.12.2011 (FNO), en vekst på hele 150.000 i løpet av et år. Selv om pensjonskapitalbevisporteføljen kun utgjør en brøkdel av fripoliseporteføljen, vokser den raskt og utgjør noe over 11 milliarder NOK pr. 31.12.2011.

Kanskje eierne burde se nærmere etter hvordan pensjonskapitalbevisene utvikler seg både mht. avkastning og ikke minst kostnader som de selv må betale nå? 

Når vi ser på hva de ulike aktørene tilbyr, så man fort at det er stor variasjon i avkastning og ikke minst priser. Stykkprisen varierer betydelig, noen priser i prosent av Grunnbeløp (Basbelopp), noen etter størrelsen på kapitalen. Forvaltningskostnadene er det også store variasjoner på fra første krone.

I eksemplet viser vi hvordan administrasjons og forvaltningskostnadene varierer hos 6 ulike leverandører, fra etablerte livselskap til rene fondsleverandører. Sammenligningen er gjort på en standard investeringsprofil med 50 % i aksjer, resten i obligasjoner og rentepapirer. Saldoen utgjør NOK 200.000. Et stort pensjonskapitalbevis, men det synliggjør prisforskjellene.

Store forskjeller med andre ord. Er det noen som tror at det er noen korrelasjon mellom høy avkastning og høy pris? Vi kan bekrefte at det ikke er det. Det blir interessant å se hvordan prissettingen vil konvergere når markedet vokser og det blir større oppmerksomhet rundt prisene.

Kostnadsutvikling hos de norske livselskapene i 2011

Hvordan står det til med rasjonaliseringen i livselskapene? Klarer de å effektivisere prosessene? Vi har sett nærmere på regnskapene for 2011 i livselskapene på det norske markedet. Det er store forskjeller mellom selskapene, målt både i kostnadsprosent og kostnadsutvikling. Det totale kostnadsnivået er som forventet med en svak økning.

Totalkostnadene ligger på nivå med fjoråret på 6.783 mill. NOK mot 2010 tallene på 6.628 mill. NOK. Det er mer interessant å se på detaljene. Hvem klarer å redusere, hvem øker kostnadene og hvorfor?

Det er først og fremst veksten i kundemidler som sørger for at kostnadsprosenten ser bedre ut for livselskapene. Flere av de mindre selskapene som Danica og Gjensidige Pensjon opplever en god vekst i kundemidler - opp mot 25 % i økning forvaltede kundemidler. Mye av økningen i porteføljen skyldes overdratte porteføljer, men de har en helt ulik utvikling av kostnadene. Danica har hatt en solid kostnadsøkning hvor mesteparten er en engangseffekt som antagelig skyldes arbeidet med å konvertere inn eksterne kundeporteføljer. Gjensidige har klart å redusere kostnadene noe.

Det er mange måter å måle selskapenes kostnader mot hverandre på. Vi mener i det minste at et mål som kostnadsprosent av forvaltede kundemidler gir en indikasjon fra år til år om det enkelte selskap blir mer konkurransedyktig. De enkelte selskap har svært ulike porteføljer av produkter og historikk. Storebrand Livsforsikring og DNB Liv har et bredt utvalg med en lang historikk og en stor portefølje med gamle ytelsespensjonsprodukter. DNB Liv skal spare 300 millioner og påpeker at lønnsomheten ved tjenestepensjonsproduktene er for lav. Danica og Gjensidige pensjon er relativt nystartede og har hovedsakelig investeringsvalgprodukter i porteføljen. I figuren viser vi kostnadene og har samlet selskapene i de grupper vi mener de hører hjemme- utfordrere, tradisjonelle livselskap, bankeide livselskap og selskap som kun tilbyr til offentlig sektor.

Klarer utfordrerne å holde kostnadsprosenten nede på et lavt nivå med økningen i forretningsvolum? Vil det bli behov for investeringer når en ny generasjon med tjenestepensjonsprodukter kommer? Vil de store klatre nedover i kostnadsprosent etterhvert som de bytter ut de tradisjonelle produktene med investeringsvalg produkter? Vi kommer med flere detaljer når alle selskapene har rapportert sine endelige tall.

Skandia startar liverådgivning via telefon och dator

I dagarna lanserade Skandia en tjänst till sina kunder som innebär personlig rådgivning via telefon och dator – besöket på (bank)kontoret/butiken ersätts med ett via telefon och dator. Det nya är inte tekniken utan att erbjudandet är till alla bankkunder och öppet även på kvällen. Kan man se det här som slutet för de traditionella bankkontoren och början på det virtuella bankkontoret – eller hellre virtuell personlig rådgivning? Det här skrev vi om tidigare i våras i blogginlägget Games set and match – är bankkontoren på tur? Men är det här även ett sätt att adressera kundernas nya beslutsprocess i den digitala världen och begreppet zero moment of truth - ZMOT, som vi också skrivit om under våren.  

Att det virtuella bankkontoret utmanar de traditionella bankkontorens roll kring ekonomisk rådgivning och att kostnaderna för att expandera verksamheten är klart lägre än att etablera nya bankkontor är uppenbart. Men kommer kunderna att nöja sig med att kunna ha virtuell personlig rådgivning eller är det viktigare för kunden att ha en och samma kontaktperson? Kanske är det en ”premiumversion” av det virtuella personliga mötet där man alltid möter samma person. Ett private banking light- koncept med differentierad prissättningen så att kunderna slipper att betala kostnaderna för de fysiska bankkontoren i form av högre fond och försäkringsavgifter.

Fondavgifterna fortsätter att öka men spararna väljer smart

I en undersökning som AMF presenterade i april visar de att fondavgifterna fortsätter att öka och att de har gjort det i stort sett kontinuerligt sedan 2005. De visar även att fondbolagen har tagit fram nya produkter som de har prissatt högre och att fondutbudet har ökat med åttio procent från 1 222 MSEK till 2 210 MSEK.

Riktigt intressant blir det när man visar kapitalviktade avgifter för Sverigefonderna. Det visar de faktiska avgifterna i de fonder spararna valt eller möjligen blivit med om man har en allokeringstjänst eller en fond-i-fond. Grafen nedan är från undersökningen och visar att spararna har valt fonder med låga avgifter framför allt vid val av utländska aktiefonder. Intressant är också att de verkar ha valt de dyraste aktieindexfonderna. Tyvärr finns det ingen jämförelse mellan den avkastningen och avgifterna – men väl mellan fondernas avgifter och volatilitetet. En jämförelse mellan avgifter och avkastning över tid är intressant men vi har full förståelse för avgränsningen.


AMF gör det inte men vi visar gärna en anledning till varför den kapitalviktade avgifterna är betydligt lägre. Enligt undersökningen är den genomsnittliga avgiften för utländska aktiefonder 1,54 procent. AMF har valt att erbjuda AMF Aktiefond Världen till 0,40 procent d.v.s. till en tredjedel av snittavgiften i kategorin.



Nu har även de andra aktörerna utländska fonder med låga avgifter och Assets Under Management AUM i paritet med AMF. T.ex. Folksam LO Världen (som nu förvaltas av Swedbank Robur) Total Expense Ration TER är 0,40 %, SPP med sina generationsfonder som har stor utländsk exponering har även de 0,40 % i TER. Ingen av retailbankerna ligger i närheten av dessa avgifter för sina egna fondbolags erbjudanden – men som vi tidigare resonerat kring är det en dold kostnad för bankkontoren inbakad i fondavgiften och vi har fört ett resonerat kring differentierad prissättning även i bank. Ytterligare en aspekt är i hur det kapitalviktade valet ser ut, eg. vad finns det i fondkassen när man kommer till kassan. Ett sätt att möta kritiken är att göra som Avanza att erbjuda noll i avgift för sina fonder. Om det är vägen framåt förde vi ett resonemang kring i november 2011.

Vi skulle önska en sak till – att vi kan se avgifterna för alternativet till att spara i fonder – traditionell försäkring och deras historiska avkastning och volatilitet.

Den nordiska marknaden del 4 - Ytelsespensjon og den langsomme avviklingen

"DNB stenger for pensjon" og "Begrav ytelsespensjonen". Overskriftene er dramatiske og varsler at pensjonsbransjen står ovenfor store utfordringer. Noen har til og med betegnet ytelsespensjon som et lappverk av tilpasninger som er modent for skraphaugen.

  

Det tradisjonelle ytelsesproduktet har dominert norsk forsikrings- og pensjonsbransje i mange år. Etter at OTP (obligatorisk tjenestepensjon) ble introdusert i 2006 ble det satt en laveste standard for innskuddsnivå samt tilknyttet innskuddsfritak. 2006 var således et Klondyke som aktørene satset friskt mot. Mange, både etablerte og nye, begynte å selge innskuddspensjon uten å vite hva de satte i gang. Storebrand innførte et lavt prisleie med sin NHO avtale. Høye administrative kostnader kombinert med dårlige systemløsninger førte til en kraftig avskalling av konkurrenter og salg av porteføljer. Denne utviklingen pågår fortsatt. Grafen viser forfalt premie innskuddspensjon og en kraftig konsentrasjon om de tradisjonelle aktørene som Storebrand og DNB Liv. Som riktignok startet med salg av innskuddspensjon i god tid før 2006.

På et eller annet tidspunkt vil markedet for innskuddspensjon ta over for alvor for ytelsespensjon og tradisjonelle garanterte produkter. Alle venter på nye og «konkurransedyktige» innskuddssatser i tjenestepensjonsmarkedet, men sannheten er det først og fremst blir et konverteringsmarked uten tilflytting av ny kapital i markedet som helhet. Det koster å konvertere, også internt. I tillegg vil utfordrerne komme sterkt på banen og forstyrrer bildet med å tilby kundene hos de store livselskapene konkurransedyktige produkter.

  

Fripolise markedet er typisk et område som vil bli et konverteringsmarked utfra forslagene i NOU «Fripoliser og kapitalkrav». Det forvaltes store summer bak fripolisene, liten andel er investert i aksjer avkastningen er dårlig. Det blir dog en pedagogisk øvelse å overbevise eierne av store fripoliser, som har høy grunnlagsrente på polisen sin og/ eller kort tid til pensjonsalder å konvertere fripolisen sin til et pensjonskapitalbevis hvor du må bære all risiko.

  

For å lykkes i pensjonskapitalbevis markedet er det flere ting som må klaffe.

• Transparente, lave og forutsigbare priser. 
• Tilbud av nye fond, eksterne fond og andre investeringsprodukter
• Avkastning i forhold til indekser.
• Leverandørens troverdighet.  

Pensjonskapitalbevis markedet vokser allerede kraftig og vil sette enda større krav til fleksible, skalerbare systemløsninger og administrative prosesser hvis man skal henge med. Itello tilbyr sine kunder å dele på utviklingskostnadene ved lansering av nye produkter, ta del i effektiviseringen og forbedringene som er nødvendige for å møte endringene i markedet.  

Sverige har hatt innskuddsbasert pensjon siden 1994, da tjenestemennene i PTK* fikk sin første innskuddsbasert pensjonsordning. I forbindelse med introduksjonen åpnet aktørene opp for eksterne fondsleverandører i sitt fondtorg for tjenestepensjon administrert via sk. valcentraler. I 1998 startet Itello utviklingen av det som senere ble Inca - siden 2001 har vi hatt systemet i produksjon og kontinuerlig utviklet dette. Gjennom det siste 10 året har vi sett flere endringer for aktørene enn tidligere. Ser vi fremover kommer det flere endringer som krever justeringer ikke bare av IT-støtte, men også av virksomheten, forretningsmodell og tilbudet til kunden. I dag har Itello 6 kunder på det svenske markedet som tilbyr innskuddsbasert pensjon. Vi mener at det kan oppnås store synergier ved å gjenbruke funksjoner utviklet for det svenske markedet i Norge, hvis vi velger å se på hva som er likt i stedet for hva som er skiller oss fra hverandre. Spesielt for aktører som har virksomhet i begge land.

*PTK er en arbeidstakerorganisasjon med 26 forbund. PTK har til sammen 700 000 medlemmer som er ansatt i privat sektor

Den nordiska marknaden del 3 - endringer i verdikjeden presser seg frem

For litt tilbake leste dere om Pensionsplan og Söderberg og Partners grep for sikre kunderelasjonen og flytte forsikringsgiverne bakover i verdikjeden. I tillegg har de brutt opp verdikjeden ved å skille sparing og risiko hver for seg. Alt for å presse ned prisene fra leverandørene og sikre seg kundedialogen. 

Spesielt i denne verdikjede endringen er det at produkter retter seg mot bedriftsmarkedet, blir pakket inn av det siste leddet i verdikjeden og fakturert herfra. Dette minner om dagligvarekjedenes stadig sterkere posisjon hvor dagligvarekjeden presser sine leverandører og attpåtil plasserer ut egne merkevarer som er mye rimeligere. I Söderbergs tilfelle har nok leverandøren har gått noen runder med seg selv for å tilfredsstille Söderberg økonomiske krav.

Vi har sett mange eksempler på at sisteleddet har tatt en større del av profitten og kontroll over verdikjeden. Apple er mest kjent for sine Iphone, Mac, Ipad osv., men vel så interessant er den sterke kontrollen over inntektsstrømmen gjennom Itunes biblioteket med musikk og ikke minst tilbud av Apper som blir levert av eksterne utviklere.

I finansbransjen er følelsene for denne utviklingen blandet. Sett fra et kundeperspektiv vil det være mest hensiktsmessig å kunne sammenligne og velge mellom flere produsenter på en digital handleplass. På privatmarkedet, enten det gjelder fond, pensjon, skadeforsikring eller lån, eksisterer det en del mindre distributører og agenter som er mer eller mindre produsentuavhengige. Et nærliggende eksempel er www.finansportalen.no, først og fremst en offentlig sammenligningstjeneste, men et godt eksempel på hvordan man kan sammenligne og velge produkter etter de parametrene man prioriterer som f.eks. renter og vilkår.

Innen bank, forsikring og pensjon står produsentene fortsatt sterkt som distributører. Bankene har sine store kostbare distribusjonsnett de distribuerer sine egne produkter gjennom. Andre aktører har andre utfordringer med distribusjonsnettet men kanaliserer likevel det meste av salget gjennom egne ansatte.

Figuren under illustrerer den store ulikheten i kostnadsstrukturen innen livsforsikring & pensjon (salgskostnader er rødfarget) hvor utfordrere og bankeide livselskap peker seg ut med høyere andel salgskostnader. Offentlig sektor er livselskap som kun selger mot offentlig sektor.

Bank, forsikrings- og spareprodukter egner seg utmerket til digital vareflyt med produktinformasjon, vilkår, skjemaer, kontraktsinngåelse osv. Og som så mye annet- det må selges- av en selger… Så mulighetene er store for aktører som er dyktige selgere og ønsker å ta en posisjon som Söderberg i Sverige. Meglerne og andre rådgivere i Norge er i liten grad digitale mellomaktører som Söderberg og Max Mathiesen. Det blir spennende å se om de prøver seg likevel til tross for meglerhovedkvarterene holder til i U.S.A. og som ikke prioriterer et lite marked.

Eksempler fra andre bransjer viser at nye aktører kan dukke opp og snu rundt på hele verdikjeder. Særlig vil SMB markedet være interessant hvor det er stort behov for en profesjonell mellommann som gir et uavhengig utvalg både innen bank, pensjon og forsikring.    

Privata pensionssparandet äts upp av avgifter

Privat pensionssparande minskar bland unga, skrev vi för några veckor sedan. Dagens Nyheter publicerar nu en artikelserie om pensionssparande. I dagens artikel har de gjort en beräkning att 20 procent av pensionskapitalet försvinner i avgifter, skatter och utebliven ränta. DN har intervjuat Anna, 28 år, som berättar att det till stor del är bolagens avgifter som står bakom hennes beslut att inte pensionsspara privat.

Du läser hela blogginlägget om minskat sparande här. Missa inte heller ett inlägg från förra veckan där vi drar paralleller mellan spelbranschen och retailbankernas fondutbud. Är det dags att införa en differentierad prissättning på fondavgifterna beroende på i vilken kanal kunder väljer att handla?