Kostnadsutvikling hos de norske livselskapene i 2011

Hvordan står det til med rasjonaliseringen i livselskapene? Klarer de å effektivisere prosessene? Vi har sett nærmere på regnskapene for 2011 i livselskapene på det norske markedet. Det er store forskjeller mellom selskapene, målt både i kostnadsprosent og kostnadsutvikling. Det totale kostnadsnivået er som forventet med en svak økning.

Totalkostnadene ligger på nivå med fjoråret på 6.783 mill. NOK mot 2010 tallene på 6.628 mill. NOK. Det er mer interessant å se på detaljene. Hvem klarer å redusere, hvem øker kostnadene og hvorfor?

Det er først og fremst veksten i kundemidler som sørger for at kostnadsprosenten ser bedre ut for livselskapene. Flere av de mindre selskapene som Danica og Gjensidige Pensjon opplever en god vekst i kundemidler - opp mot 25 % i økning forvaltede kundemidler. Mye av økningen i porteføljen skyldes overdratte porteføljer, men de har en helt ulik utvikling av kostnadene. Danica har hatt en solid kostnadsøkning hvor mesteparten er en engangseffekt som antagelig skyldes arbeidet med å konvertere inn eksterne kundeporteføljer. Gjensidige har klart å redusere kostnadene noe.

Det er mange måter å måle selskapenes kostnader mot hverandre på. Vi mener i det minste at et mål som kostnadsprosent av forvaltede kundemidler gir en indikasjon fra år til år om det enkelte selskap blir mer konkurransedyktig. De enkelte selskap har svært ulike porteføljer av produkter og historikk. Storebrand Livsforsikring og DNB Liv har et bredt utvalg med en lang historikk og en stor portefølje med gamle ytelsespensjonsprodukter. DNB Liv skal spare 300 millioner og påpeker at lønnsomheten ved tjenestepensjonsproduktene er for lav. Danica og Gjensidige pensjon er relativt nystartede og har hovedsakelig investeringsvalgprodukter i porteføljen. I figuren viser vi kostnadene og har samlet selskapene i de grupper vi mener de hører hjemme- utfordrere, tradisjonelle livselskap, bankeide livselskap og selskap som kun tilbyr til offentlig sektor.

Klarer utfordrerne å holde kostnadsprosenten nede på et lavt nivå med økningen i forretningsvolum? Vil det bli behov for investeringer når en ny generasjon med tjenestepensjonsprodukter kommer? Vil de store klatre nedover i kostnadsprosent etterhvert som de bytter ut de tradisjonelle produktene med investeringsvalg produkter? Vi kommer med flere detaljer når alle selskapene har rapportert sine endelige tall.