Store variasjoner i prising av pensjonskapitalbevis

Fripolisenes andel av de totale premiereservene for ytelsespensjonsproduktene i privat sektor utgjør nå over 50 prosent pr 31.12.2011 (FNO). Det er blitt noe større bevissthet om et produkt du bare får vite noe om en gang i året - ved kontoføringen. Selv om det er blitt lettere å flytte fripoliser er det kun 2,5 prosent, målt i premiereserver, som gjorde det i 2011. Silver klarte å sette i gang en rekke flytteprosesser som fikk de store aktørene til å våkne opp og prøve å hindre kundeavgang. Men de siste årene ser selskapene at ikke all kapital nødvendigvis er god kapital og livselskapenes ledere opplever snarere våkenetter over de plagsomt høye rentegarantiene og avsetningskravene i forbindelse med Solvency II. Siste markering i debatten om fripolisenes er tydelig. Storebrand stopper tilflytting av fripoliser, før det har både DNB Liv, Nordea og Silver stoppet tilflyttingen. Slik forslaget fra banklovkommisjonen, (NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav) foreligger, er det heller ingen grunn til å vente at demningen brister og alle flytter/ konverterer fripolisene sine til det adskillig mer transparente men usikre pensjonskapitalbeviset.

Hittil har heller ikke det såkalte pensjonskapitalbevis utstedt fra innskuddspensjonsordninger fanget stor interesse, selv om flytteaktiviteten er noe større her målt prosent flyttet verdi. De fleste eierne er unge og opptatt av helt andre ting enn pensjonskapital. Etterhvert vil det ligge igjen et stort antall pensjonskapitalbevis igjen i livselskapene etter hyppige jobbskifter. Det kan tydelig sees av statistikken. Det var over 650.000 pensjonskapitalbevis pr. 31.12.2011 (FNO), en vekst på hele 150.000 i løpet av et år. Selv om pensjonskapitalbevisporteføljen kun utgjør en brøkdel av fripoliseporteføljen, vokser den raskt og utgjør noe over 11 milliarder NOK pr. 31.12.2011.

Kanskje eierne burde se nærmere etter hvordan pensjonskapitalbevisene utvikler seg både mht. avkastning og ikke minst kostnader som de selv må betale nå? 

Når vi ser på hva de ulike aktørene tilbyr, så man fort at det er stor variasjon i avkastning og ikke minst priser. Stykkprisen varierer betydelig, noen priser i prosent av Grunnbeløp (Basbelopp), noen etter størrelsen på kapitalen. Forvaltningskostnadene er det også store variasjoner på fra første krone.

I eksemplet viser vi hvordan administrasjons og forvaltningskostnadene varierer hos 6 ulike leverandører, fra etablerte livselskap til rene fondsleverandører. Sammenligningen er gjort på en standard investeringsprofil med 50 % i aksjer, resten i obligasjoner og rentepapirer. Saldoen utgjør NOK 200.000. Et stort pensjonskapitalbevis, men det synliggjør prisforskjellene.

Store forskjeller med andre ord. Er det noen som tror at det er noen korrelasjon mellom høy avkastning og høy pris? Vi kan bekrefte at det ikke er det. Det blir interessant å se hvordan prissettingen vil konvergere når markedet vokser og det blir større oppmerksomhet rundt prisene.