Fra fripolise til et enda mer innviklet produkt?

Vi har skrevet litt før om banklovkommisjonen og deres utredning NOU 2012:3 – fripoliser og kapitalkrav. Tilbakemeldingene fra den omfattende høringsgruppen kommer inn og vi kommenterer FNOs innspill til banklovkommisjonen. Diskusjonen går særlig på grensen for når du kan beholde din rett på utstedelse av fripolise. Er den under grensen vil du få din polise konvertert til en FPI- fripolise med investeringsvalg. Det som slår oss er at banklovkommisjonen nesten snubler i startblokken med sine forslag….

For å ta grensen for når du har rett til utstedelse av fripolise først. Fripoliser med alderspensjonsreserve under grensen på 150 % av G (folketrygdens grunnbeløp) utgjør faktisk en forsvinnende liten del av den samlede premiereserven for fripoliser. Så lite som 13 % faktisk. Ja, det vil være et betydelig antall mindre fripoliser som blir konvertert, og dermed får man redusert administrasjonskostnadene, men de store pengene vil ligge igjen som tradisjonelt forvaltede midler.

 

I et annet viktig moment er tidsaspektet for avvikling av de eksisterende fripolisene. De eldste fripolisene er store, har med problematisk høye grunnlagsrenter og avviklingen (utbetalingen) vil gå for sent. Reglene som kommer vil rett og slett ikke få den effekten på fripolisemassen som man ønsker.

FNO kommer med et forslag om å heve grensen for rett på en fripolise til 250 % av G. Forslaget vil ha en betydelig solvensmessig effekt, og gi et betydelig redusert kapitalkrav. For å nevne det: En polise har i dag en gjennomsnittelig premieverdi er på litt over 200 % av G. 

I utredningen er det foreslått at premiereservens tilhørende risikodekningene (uførepensjon og ektefellepensjon) skal forvaltes som et garantert produkt. Premiereserven utgjør kun opp mot 20 % av polisens totale premiereserve. Forenkling er ikke det første man tenker på når ønsker å splitte produktet på denne måten. En ting som er helt sikkert er vel at de fleste helst vil disponere over midlene, i praksis styrke alderspensjonskapitalen, når det er åpnet for investeringsvalg. En splitt vil også kreve betydelige endringer i systemløsningene. I tillegg er det duket for forvirring hos kundene når de får statementet for «resten» av polisen året etter i forbindelse med fripolise kontoføringen. Det å få et system som drifter tradisjonelle produkter til å samspille med et nyere innskuddssystem vet flere av erfaring ikke er enkelt. 

Konvertering og eventuell sammenslåing av kapital vil kreve balansert rådgivning fra selskapenes side. Et av de gode forslagene som har kommet fra FNO er at kapitalen for alderspensjon og risikodekningene kan slåes sammen og forvaltes som en FPI (fripolise med investeringsvalg).     

Det hadde kanskje vært en ide å vurdere et initiativ eller informasjonsplikt ovenfor eierne av de tidligere utstedte (og små) fripolisene. I lovforslaget er det klart at fripoliseeierne må initiere en omdannelse til en individuell pensjonsavtale. Tross alt har en liten premiereserve en lei tendens til å ikke så interessant om noen år når inflasjon , lav avkastning utover garantert rente og omkostninger har spist opp verdiutviklingen før du kommer til mål.

Er garantert rente bedre enn investeringsvalg?

Som vi har skrevet i flere artikler ønsker myndighetene og livbransjen å gjøre noe med de ytelsesbaserte tjenestepensjonene og fripolisene. Mer av avkastningsrisikoen skal flyttes til det enkelte individ. Tidene har endret seg, risikoen for ikke å kunne møte rentegarantien er for høy for pensjonsgiveren i lavrenteregimet. Dette preger investeringsstrategien til livselskapene. Når livselskapene må møte rentegarantien årlig blir det problematisk å investere langsiktig og unngå svingningene. Privat har vi ikke slike bindinger og det er mange som vurderer aksjefond som en god og langsiktig investering til tross for finanskrisen i 2008 og den påfølgende gjeldskrisen som berører hele Europa. 

Hvordan blir det for fripoliseeier i årene fremover hvis det ikke tas grep for å utvide investeringsmulighetene og rentegarantihorisonten? Da tenker vi ikke på de som konverterer til det nye FPI- fripolise med investeringsvalg -når og hvis det blir lansert. Vi har sett litt nærmere på de største fripoliseaktørenes tall og historikk. Storebrand og DNB har 80-85 % av fripolisekundene målt både i antall poliser og i premiereserve og burde være interessante eksempler.

De to største selskapene hadde ved utgangen av 2009 ca. 10-11 % % investert i aksjer. Hvordan posisjonerte de seg i aksjer de påfølgende årene?

• Pr 31.12.2010 hadde de store livselskapene bare øket aksjeandelen litt. Storebrand til 11 % og DNB (Vital) til hele 20,7 %.
• Sommeren 2011 (30.6) var Storebrands aksjeandel nede på 7 %, DNBs aksjeandel var fortsatt på hele 21,4 %. 
• I løpet av høsten 2011 (4 kvartal) skjer det en nedjustering av aksjeandelen til 7 % for Storebrands del og en dramatisk nedjustering ned til 5,5 % på DNB Livs fripoliser moderat portefølje. All time low. En aksjeandel et stykke fra vi vanligvis tenker på som aksjeandel i en moderat portefølje…. 

Både Storebrand og DNB innførte 3 ulike underporteføljer for fripoliser i 2011. Dette for å kunne øke aksjeandelen (litt!) avhengig av hvilken risikobærende evne (tilleggsavsetninger) den enkelte kontrakt har.  

Uansett hvordan man vrir og vender på tallene blir det vanskelig å gi kundene en tilfredstillende avkastning på sikt med en så lav aksjeandel. Når det i tillegg er mangel på langsiktige sikre investeringsmuligheter i norsk valuta blir investeringsrommet for smalt. Infrastrukturinvesteringer kan være en mulighet, men livselskapene hadde nok ønsket å låne penger til staten gjennom statsobligasjonsmarkedet. Men staten trenger ikke å låne penger (heldigvis). 

Hvis kundene skal få det de skal, dvs. garantirenten eller helst mer enn det må kostnadene dekkes inn et sted. Noen må betale for å betale for risikoen. Rentegarantien har dessuten en dårlig bismak når den allerede beskjedne tilleggsavsetningen som utgjør kundens bufferkapital blir benyttet for å dekke det som mangler for å oppfylle bokført avkastning.

Var det likevel ok å sitte med en kjedelig fripolise med lav aksjeandel og garantert 4 % avkastning gjennom finans- og den pågående gjeldskrisen målt mot en tenkt portefølje med 50 % investert i aksjer? Det korte svaret er selvfølgelig ja i fripolise kundenes favør. Særlig når vi tar med nedturene i 2008 og 2011. Innskuddskundene mistet mye i 2008, men tok igjen med bedre avkastning i 2009 og 2010, mens 2011 ble et negativt år. Den beste innskuddsleverandøren hadde likevel ca. kun 1 % lavere avkastning i snitt årlig enn gjennomsnitt fripolisekunden når vi ser perioden 2008-2011 under ett. Ikke dårlig når vi tenker på det store kursfallet i 2008.

  

Slike sammenligninger kan vi antagelig ikke gjøre i fremtiden fordi produktet fripoliser slik vi kjenner det vil være en saga blott. Rett og slett fordi de ikke vil bli tilbudt lenger. Ja, du vil kunne inngå en avtale om et garantert produkt, men vi er tror prisen som du nå selv må betale for garantien vil vri interessen over til investeringsvalgs produkter med forskjellige risikoprofiler eller fritt fondsutvalg.  

Flytterett gir ville tilstander?

I Sverige pågår debatten om flytterett for pensjonsforsikringsavtaler, deriblant flytterett for fripoliser (fribrev). Den 15. juni i år skal Livförsäkringsutredningen presentere sine forslag om fri flytterett. Store penger står på spill og de store aktørene går i skyttergravene for å beskytte sine interesser. På norsk side er argumentasjonen mot flytting velkjent, men desto mer uforståelig når vi vet hvordan det gikk i det norske markedet. Er det ikke en selvsagt rett for fripoliseieren selv å velge leverandør, investeringsprofil, kostnads- og servicenivå?

I Norge har vi vært gjennom flere faser og avsluttet diskusjonene om pris man skulle ta for flytting, flyttefrister osv. Som kjent er hindringene redusert kraftig. For tiden er det helt andre ting som plager bransjen i Norge og særlig de selskapene som sitter med store fripoliseporteføljer. Solvency II, langt liv avsetning, lovbestemt fortjenestemargin og mangel på sikre investeringsalternativer for å oppfylle rentegarantien er noen av temaene som uroer livbransjen langt mer enn hvordan flytteretten blir håndtert.

Den totale pensjonskapitalen som kan omfattes av flytteretten i Sverige er formidabel, noe som er tallfestet i denne artikkelen skrevet av Claes Carlson, vd Danica Pension. I Norge står det 150 milliarder NOK i fripoliser med full flytterett. Hvorfor er ikke diskusjonen og liberaliseringen kommet lenger på dette område i Sverige? 
Det er en rekke ulikheter mellom Norge og Sverige på tjenestepensjonsområdet. Ikke minst det faktum at det er flere parter som har stor påvirkningskraft kompliserer flyttedebatten. Mange av tjenestepensjonsavtalene i Sverige er inngått og nærmest låst gjennom tjenestemannskartellene. Et detaljert regelverk skal man ikke kimse av. Flytteretten kan være skrevet inn i kollektivavtalen du tilhører eller forsikringsselskapet (!) har valgt å gi deg retten til å flytte. Og for å komplisere det litt mer: Tilhører du en kollektivavtale der det ikke er flytterett kan derimot forsikringsselskapet ha innført flytterett…. M.a.o. ikke enkelt å vite hva som er flyttbart eller ikke når det nasjonale regelverk ikke gir allmenne bestemmelser om flytterett. De store partene i arbeidslivet: Svensk næringsliv, LO og privattjenestemannskartellet PTK er ikke spesielt begeistret for flyttetankegangen og vil kun at flytteretten skal gjelde til forsikringsselskapene som man allerede har avtale med. Kan det kalles flytterett da?

I de store tallene for Sverige inkluderes offentlige tjenestepensjoner. Fra 2014 vil pensjoner innen kommuner og landsting kunne flyttes, dog begrenset til utvalgte leverandører…. I Norge opptjener du dine rettigheter hvis du meldes ut av en offentlig tjenestepensjonsordning, men det er ingen kapital som blir utstedt til en fripolise.

En annen diskusjon går på å beholde avtalen slik den ble tegnet, dvs. at avtalte ytelser, vilkår og plasseringsbestemmelser blir beholdt. Dette har så langt vært lovbestemt i Norge også, men banklovkommisjonen har foreslått en åpning for at i det det minste alderspensjonskapitalen kan konverteres til en såkalt FPI, fripolise med investeringsvalg.

Et annet moment som gir tro på at flyttretten faktisk vil innføres på bred front er at flytteretten faktisk er delvis innført for avtaler tegnet etter 2006. 

(Fra)flyttingsavgiftene i Sverige er saftige, det finnes eksempler som viser at noen av selskapene tar titusenvis av kroner i flytteavgifter for å dekke sine kostnader. Et effektivt mottiltak for å forhindre flytting, men lite populært og noe som utredningen helt sikkert vil uttale seg om.

15. juni får vi altså svaret på hvilken vei det går. Eksemplet Norge er trukket frem i Sverige siden markedene har mange likhetstrekk. Erfaringene fra Norge påvirker debatten bl.a. fordi erfaringene viser at flyttemuligheten er til kundens beste. Det er ikke mange som har flyttet fripolisene sine i Norge, men trusselen om fraflytting av fripolisene ga vesentlige lavere avgifter, bedre service og større fokus på avkastning.

Store variasjoner i prising av pensjonskapitalbevis

Fripolisenes andel av de totale premiereservene for ytelsespensjonsproduktene i privat sektor utgjør nå over 50 prosent pr 31.12.2011 (FNO). Det er blitt noe større bevissthet om et produkt du bare får vite noe om en gang i året - ved kontoføringen. Selv om det er blitt lettere å flytte fripoliser er det kun 2,5 prosent, målt i premiereserver, som gjorde det i 2011. Silver klarte å sette i gang en rekke flytteprosesser som fikk de store aktørene til å våkne opp og prøve å hindre kundeavgang. Men de siste årene ser selskapene at ikke all kapital nødvendigvis er god kapital og livselskapenes ledere opplever snarere våkenetter over de plagsomt høye rentegarantiene og avsetningskravene i forbindelse med Solvency II. Siste markering i debatten om fripolisenes er tydelig. Storebrand stopper tilflytting av fripoliser, før det har både DNB Liv, Nordea og Silver stoppet tilflyttingen. Slik forslaget fra banklovkommisjonen, (NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav) foreligger, er det heller ingen grunn til å vente at demningen brister og alle flytter/ konverterer fripolisene sine til det adskillig mer transparente men usikre pensjonskapitalbeviset.

Hittil har heller ikke det såkalte pensjonskapitalbevis utstedt fra innskuddspensjonsordninger fanget stor interesse, selv om flytteaktiviteten er noe større her målt prosent flyttet verdi. De fleste eierne er unge og opptatt av helt andre ting enn pensjonskapital. Etterhvert vil det ligge igjen et stort antall pensjonskapitalbevis igjen i livselskapene etter hyppige jobbskifter. Det kan tydelig sees av statistikken. Det var over 650.000 pensjonskapitalbevis pr. 31.12.2011 (FNO), en vekst på hele 150.000 i løpet av et år. Selv om pensjonskapitalbevisporteføljen kun utgjør en brøkdel av fripoliseporteføljen, vokser den raskt og utgjør noe over 11 milliarder NOK pr. 31.12.2011.

Kanskje eierne burde se nærmere etter hvordan pensjonskapitalbevisene utvikler seg både mht. avkastning og ikke minst kostnader som de selv må betale nå? 

Når vi ser på hva de ulike aktørene tilbyr, så man fort at det er stor variasjon i avkastning og ikke minst priser. Stykkprisen varierer betydelig, noen priser i prosent av Grunnbeløp (Basbelopp), noen etter størrelsen på kapitalen. Forvaltningskostnadene er det også store variasjoner på fra første krone.

I eksemplet viser vi hvordan administrasjons og forvaltningskostnadene varierer hos 6 ulike leverandører, fra etablerte livselskap til rene fondsleverandører. Sammenligningen er gjort på en standard investeringsprofil med 50 % i aksjer, resten i obligasjoner og rentepapirer. Saldoen utgjør NOK 200.000. Et stort pensjonskapitalbevis, men det synliggjør prisforskjellene.

Store forskjeller med andre ord. Er det noen som tror at det er noen korrelasjon mellom høy avkastning og høy pris? Vi kan bekrefte at det ikke er det. Det blir interessant å se hvordan prissettingen vil konvergere når markedet vokser og det blir større oppmerksomhet rundt prisene.