Forsikringsmeglerens rolle i fremtiden

Forsikringsmeglerne uttalte i 2004 at 80 procent av Norges 115 største bedrifter benyttet forsikringsmegler. Vi ville vel heller sagt benytter i en eller annen form når det gjelder livs- og pensjonsforsikring.
På livs- og pensjonsforsikrings siden viser det seg nemlig at meglerne kun formidler 10-12 prosent av det totale premievolumet målt i forfalt premie. I forhold til utvikling av premievolumet på tjenestepensjon har de nærmest gått tilbake i markedsandel.

Til og med privat ytelsespensjonspremie har økt vesentlig gjennom den siste 5- 6 års perioden til tross for en økende overgang til innskuddspensjon. Innskuddspensjon og offentlig tjenestepensjonspremie har nærmest eksplodert de siste årene. Offentlig tjenestepensjon er dog et begrenset inntektsområde for meglere pga. KLPs store dominans og svært begrensede flytteaktivitet.

Når vi trekker frem denne premiesammenligningen er det fordi premieutvikling forteller oss flere ting. Produktformidlingen har vært selve bærebjelken for meglernes forretningsmodell og er en indikator på hvor stor markedsandel meglerne faktisk har. Større og større andel av inntektene kommer inn som direkte vederlag fra kunden, nå opp mot 80 prosent. Dette i motsetning til tidligere hvor det meste av inntekten var provisjon fra forsikringsselskapene.

I Norge har det kommet til flere meglere, både innen skade og liv, men det ble vesentlig dårligere resultater i 2011 i flg. Finanstilsynet. 33 prosent hadde negativt resultat i 2011. Er kundene blitt mer prisbevisste og krever mer? Ja, utvilsomt. Noe av grunnen kan du lese under.

Livselskapene driver en stadig posisjonering ovenfor meglerne. Noen ønsker mer distribuert gjennom meglere i mangel av egen distribusjonskraft, andre vil helst ha mer direktesalg. Forsikringsselskapet gir en rabatt til meglerbetjente kunder i form av meglerassistert prising (rabatt) for administrasjonsdelen av premiefakturaen, men dette er rabatter de gjerne skulle beholdt selv.

Et vesentlig poeng er at de store premievolumene i fremtiden vil bli knyttet til produkter med investeringsvalg med lavere, transparente og lettere sammenlignbare priser. Råd om f.eks. avkastningssammenligning på fondsprofilene blir helt unødvendig når myndighetene velger den logiske løsningen å la arbeidstakeren betale forvaltningskostnadene selv og velge fritt blant 100 vis av fond.

Tradisjonelt har meglerne vært mest orientert mot bedriftsmarkedet men dette vil endre seg. Markedet vil bli mer individ orientert som i Sverige. Vil megleren finne sin rolle innen individ rådgivning dvs. rådgivning ovenfor de ansatte? og vil de klare å ta godt nok betalt? Og hva med kontroll av hva livselskapene utfører mht. f.eks. fakturering? For å ta en aktiv rolle som kontrollør og rådgiver vil det utvilsomt være en stor fordel å være involvert i den digitale informasjonsflyten til og fra kunden for å få innsyn i kundens informasjon? Kanskje ikke så rart at noen kunder ser seg tjent med direkte betjening fra livselskapet når de likevel må kontrollere fakturaene selv i etterkant?

Fra å være en bransje hvor all informasjon gikk gjennom meglerens postkasse, foregår det meste av kommunikasjonen direkte mellom livselskap og kunde. Portalene og innskuddsproduktene gjør ikke utfordringene mindre. Meglerne må radikalt endre sin rolle og forventningene hos kundene. Men de må for all del ikke gi slipp på sin rolle som mellommann, det er tross alt store muligheter i livselskapenes nedbygging av salgsleddet.

Pensjonistbom

De fleste land med modne avanserte økonomier får mindre og mindre handlingsrom i statsbudsjettet på grunn av de faste forpliktelsene. I krisetider som disse er det nettopp pensjonsutbetalingene som blir høvlet ned i budsjettene. Hellas er et ekstrem eksempel hvor pensjonsutbetalingene er kraftig redusert, noe som påvirker tilliten til velferdsstaten i mange land. Særlig hvis det er et ikke-fondert system hvor forsikringsforpliktelsene er basert på gjeldende lov til enhver tid.

Denne historien viser at det er umulig å forutsi hva kommende pensjonister vil gjøre når de står overfor valgmulighetene med å ta ut pensjonen tidligere. Det er mye å tenke på når man vurderer tidspunktet for pensjonsuttak. Toppskatt, svakere regulering av pensjoner under utbetaling, forventet levetid, aktivitetsnivå, arv for å nevne noe. Hvis man beholder arbeidslysten (til å jobbe videre parallelt med pensjonsutbetaling) eller arbeidsevnen utenfor beregningen er det likevel mange usikre variabler i dette regnestykket.

Men en ting som alle blir påvirket av er tiltro til velferdsstaten og politikerne. Vi vet ikke hva som veier tyngst av faktorene over eller manglende tiltro til systemet. Men et faktum er at langt flere enn budsjettert tar ut pensjon tidligere dvs. i perioden fra 62-67 år. Undersøkelsen viser også at 2/3 jobber videre samtidig. Visst tjener du opp mer ved å fortsette å jobbe, men pensjonen hadde blitt enda høyere hvis du lot være å ta ut pensjonen tidlig.

For myndighetene betyr denne forskuttering at utgiftene er 1.8 milliarder NOK høyere enn budsjettert. Prinsippet om «nøytralt uttak» som er bærebjelken i systemet betyr at totalsummen du får utbetalt i pensjon, blir den samme, uavhengig av om du pensjonerer deg når du er 62 eller 75 år. Går du tidligere av, blir den månedlige summen mindre enn om du venter lenger med å ta ut pensjon. Som Stoltenberg sier, det er den langsiktige budsjettbalansen man bør uroe seg over. Antagelig blir det en topp nå fordi de som tar ut tidligpensjon nå er selve kremgenerasjonen. Uttaksadferden vil derfor antagelig endres når nye årskull kommer til med en levealdersjustert pensjon som blir gradvis lavere fordi folk lever lenger.

Når vi sammenligner offentlige tall med uttak av privat tjenestepensjon og fripoliser med relativ dårlig verdiutvikling er det store forskjeller. Her er det en langt mindre økning i antall som tar ut pensjonene. Vi kan ikke annet enn å konkludere at en langvarig trend med stor tiltro til velferdsstaten har fått seg en knekk og at det slår ut i stort antall som begynner å ta ut pensjonen fra folketrygden. I offentlig statistikken er det også mange offentlige ansatte tar ut det de kan tidlig. Den offentlige tjenestepensjonen må de bare vente med å ta ut (67 år) til partene blir enige om en mer fleksibel modell.

Grafen viser utvikling i uttak av tidligpensjon hvor vi sammenligner alderspensjonsuttak fra folketrygden med uttak av alderspensjon fra private tjenestepensjonsordninger. Sistnevnte inkluderer fripoliser og pensjonskapitalbevis.

Merk at det bak de private tjenestepensjonsordningene kan det skjule seg en eier av flere kontrakter/fripoliser/ pensjonskapitalbevis så antallet personer er lavere enn grafen viser. I uttak av alderspensjon fra folketrygden var det flere årsgrupper som tok ut pensjon tidlig når det ble åpnet for det, så roet det seg ned men nå ser trenden ut til å være økende igjen. Den stiplete linjen er prognosen for 2012. Myndighetene vil nok følge denne utviklingen nøye siden det er nettopp handlingsrom i budsjettet de ønsker og ikke overraskelser fra skattebetalere som gjør det stikk motsatte av det de skulle gjøre….   

Store variasjoner i prising av pensjonskapitalbevis

Fripolisenes andel av de totale premiereservene for ytelsespensjonsproduktene i privat sektor utgjør nå over 50 prosent pr 31.12.2011 (FNO). Det er blitt noe større bevissthet om et produkt du bare får vite noe om en gang i året - ved kontoføringen. Selv om det er blitt lettere å flytte fripoliser er det kun 2,5 prosent, målt i premiereserver, som gjorde det i 2011. Silver klarte å sette i gang en rekke flytteprosesser som fikk de store aktørene til å våkne opp og prøve å hindre kundeavgang. Men de siste årene ser selskapene at ikke all kapital nødvendigvis er god kapital og livselskapenes ledere opplever snarere våkenetter over de plagsomt høye rentegarantiene og avsetningskravene i forbindelse med Solvency II. Siste markering i debatten om fripolisenes er tydelig. Storebrand stopper tilflytting av fripoliser, før det har både DNB Liv, Nordea og Silver stoppet tilflyttingen. Slik forslaget fra banklovkommisjonen, (NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav) foreligger, er det heller ingen grunn til å vente at demningen brister og alle flytter/ konverterer fripolisene sine til det adskillig mer transparente men usikre pensjonskapitalbeviset.

Hittil har heller ikke det såkalte pensjonskapitalbevis utstedt fra innskuddspensjonsordninger fanget stor interesse, selv om flytteaktiviteten er noe større her målt prosent flyttet verdi. De fleste eierne er unge og opptatt av helt andre ting enn pensjonskapital. Etterhvert vil det ligge igjen et stort antall pensjonskapitalbevis igjen i livselskapene etter hyppige jobbskifter. Det kan tydelig sees av statistikken. Det var over 650.000 pensjonskapitalbevis pr. 31.12.2011 (FNO), en vekst på hele 150.000 i løpet av et år. Selv om pensjonskapitalbevisporteføljen kun utgjør en brøkdel av fripoliseporteføljen, vokser den raskt og utgjør noe over 11 milliarder NOK pr. 31.12.2011.

Kanskje eierne burde se nærmere etter hvordan pensjonskapitalbevisene utvikler seg både mht. avkastning og ikke minst kostnader som de selv må betale nå? 

Når vi ser på hva de ulike aktørene tilbyr, så man fort at det er stor variasjon i avkastning og ikke minst priser. Stykkprisen varierer betydelig, noen priser i prosent av Grunnbeløp (Basbelopp), noen etter størrelsen på kapitalen. Forvaltningskostnadene er det også store variasjoner på fra første krone.

I eksemplet viser vi hvordan administrasjons og forvaltningskostnadene varierer hos 6 ulike leverandører, fra etablerte livselskap til rene fondsleverandører. Sammenligningen er gjort på en standard investeringsprofil med 50 % i aksjer, resten i obligasjoner og rentepapirer. Saldoen utgjør NOK 200.000. Et stort pensjonskapitalbevis, men det synliggjør prisforskjellene.

Store forskjeller med andre ord. Er det noen som tror at det er noen korrelasjon mellom høy avkastning og høy pris? Vi kan bekrefte at det ikke er det. Det blir interessant å se hvordan prissettingen vil konvergere når markedet vokser og det blir større oppmerksomhet rundt prisene.

Den nordiska marknaden del 1 - bolagens utmaningar

De senaste månaderna har vi läst allt fler artiklar från den norska livförsärkringsmarknaden som tar upp bolagens utmaningar med förmånsbaserade pensionsutfästelser – ytelsepensjon. Vi tycker att är dags att ta upp tråden igen, och kommer framöver att blogga kring utmaningarna på den nordiska marknaden.

I Sverige påbörjades resan från förmånsbestämda till premiebestämda 1994 med ITP-upphandlingen. Idag är det ytterst få kollektivavtalsområden i Sverige som erbjuder förmånsbestämda pensionslösningar. I Norge kom den första premiebestämda lösningen – innskuddspensjon – till via en ny lag 2001 som möjliggjorde skattavdrag även för premiebestämda pensioner.

Ser man på ovanstående figur är det lätt att förstå varför den svenska försäkringsmarknaden är intressant för många aktörer – premierna har fördubblats på sex år. Vi har i tidigare inlägg visat att det dock till stor del rör sig om omflytt från fondsparande till kapitalpension och kapitalförsäkring samt att internetaktörerna fått stora nettoflöden. Tack vare sin intäktsmodell har de skapat prispress på själva försäkringspaketeringen.



Tittar vi lite närmare på hur respektive lands pensionsmarknad är uppbyggd ser vi att den norska och den svenska marknaden liknar varandra till strukturen. Relativt sett hög andel tjänstepension och nationell pension och mindre andel privat pension. Aktörer som har verksamhet i båda länderna borde kunna hitta synergier i administration av de olika kunderbjudanden – speciellt nu när de premiebestämda lösningarna blir allt vanligare. Siffrorna i figuren är från 2005 och då hade Norge de största och Sverige de lägsta avsättningarna per capita men volymerna har förändrats enligt figuren ovan. Intressant att notera är att alla länder utom Sverige har infört olika typer av provisionsförbud eller låtit arbetsgivaren betala ersättningarna. Vi kommer säkerligen få höra mer från parterna under våren och sommaren.

Med liknande system för ersättning för genomfört försäljningsarbete ökar naturligtvis möjligheterna till att få till administrativa lösningar som fungerar i fler länder. Ytterligare en aspekt är möjligheten till flexibel pension i Norge. Där finns det möjlighet att ta ut delar av pensionen från 62 år ålder. I Sverige har diskussionen börjat men det troligt att vi kommer att behöva erbjuda en mer flexibel övergång från arbetslivet till vårt liv som pensionärer. Om, när och hur det blir implementerat i Sverige och de övriga nordiska länderna återstår att se – men erfarenheter från ett land ger fördelar vid implementering av liknande lösningar för andra länder.

Vill du läsa mer om den nordiska marknaden? Vi gjorde en analys förra året som finns att ladda ner här. Du kan också läsa en artikel här om hur de nordiska marknaderna förändrats i vår årsredovisning 09/10 s. 34-36.