Jan Davidsen, leder av fagforbundet, er en mann som etterlater ingen tvil om hva han synes er best for arbeidstakerne og pensjonistene. Han avskyr konkurranse, men liker sikkert like godt som alle oss andre effekten som følger av fri konkurranse. Billigere flybilletter, billigere telefon og lave renter bare for å nevne noen av de hyggelige effektene av fri konkurranse og avregulering. Men dette gjelder ikke offentlig pensjoner.
I en artikkel i DN 14.5.12 med tittelen « Naivt om konkurranse» går han til frontalangrep på debattinnlegget til konkurranse direktør Christine B. Meyer i DN 8.5 «Pensjonert marked». Meyer er modig og våget å stille noen spørsmål om ikke tiden er inne for konkurranseutsetting av offentlige pensjoner.
Det offentlige pensjonsmarkedet dominerer den norske pensjonsverdenen. Over 60 % * av forpliktelsene ligger tilknyttet offentlige ordninger inkludert ufonderte statens pensjonskasse. Figuren viser de ca. 350 mrd. NOK i det norske offentlige tjenestepensjonsmarkedet og hvordan de er fordelt blant aktørene. SPK, statens pensjonskasse, kommer i tillegg. Litt å tenke på hvis hindrene for fri konkurranse i dette markedet ble fjernet og det var tillatt med investeringsvalgprodukter.
I debatten er det sykepleiernes pensjonsordning som har kommet i søkelyset med en årlig premie på 4.500 mill. KLP har lovfestet enerett på å levere denne. Konkurransetilsynet har bedt Arbeidsdepartementet vurdere om ikke tilbud på sykepleierordningen kan konkurranseutsettes. Jan Davidsen argumenterer mot anbud ved å vise til at «95 %» av premieutbetalingen går til forsikring og sparing. Det er visst ikke så mye å spare på å sette ut på anbud, men en del anbudseksempler viser at dette ikke er riktig. Hva synes arbeidsgiverne i kommunene om dette argumentet? Faktum er at de knapt har prøvd å sette ut på anbud. De må trå varsomt for ikke hisse på seg medlemmene og fagforbundet. Tariffene er for øvrig like for alle aktørene.
I 2011 var det 8 av våre mange kommuner og fylkeskommuner som satte ut pensjonene på anbud. Gjett hvor de havnet? 7 av 8 gikk til KLP. Det er harde tak og gjensidige beskyldninger fra konkurrentene i kampen om kommune kronene. FNO er heldige som har fått avgående Storebrand sjef Kreutzer om bord for å drive påvirkningsarbeid mot myndighetene på dette området. Dette er en oppgave Storebrand og DNB Liv virkelig vil at han skal engasjere seg i.
Dette blir ingen lett nøtt å knekke for konkurrentene. KLP driver billig med sitt homogene og tariffestede produktutvalg. I hvert fall til nå. KLP tilbyr nå i tillegg innskuddspensjon, skadeforsikring, fondssparing og bank. Det var det sikkert mange som ikke visste og vil kanskje oppfattes som litt urettferdig at på disse produktene er det fritt frem hvis du vil konkurrere.
Det er noen andre interessante trekk ved leverandør- kundeforholdet mellom KLP og kommunene. Kundene eier KLP (egeneid pensjonsinnretning) og det vil stilles krav til at kunden stiller opp eierkapital og garantier. Kunden får avkastning på denne egenkapitalen. Vanligvis har vel kommunene nok av andre formål å plassere pengene i? De får riktignok også lavere rentegarantipremie men løper altså en risiko hvis KLP mangler midler til å tilfredsstille kapitalkravene.
Offentlige ordningers kompleksitet har også indirekte bidratt til å redusere antall aktører i markedet. En offentlig ytelsespensjonsordning har så mange spesialiteter at det er garantert ingen andre aktører eller systemleverandører som vil inn i markedet med de konkurransebetingelsene som eksisterer i dag.
Hvis vi betrakter offentlige tjenestepensjonsordninger fra et fugleperspektiv fremstår det som en øy på et opprør hav. Ytelsesordninger i privat sektor derimot er under et så kraftig press at innskuddsordninger/hybridordninger er det eneste som virker realistisk. Til og med folketrygden følger prinsippene for innskuddspensjon og taket er satt til 18,1 % av inntekt pr år i innskudd.
*Kilde KLP, FNO m.fl. 2010
[1] Kilde FNO, Storebrand.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar