Pensjonistbom

De fleste land med modne avanserte økonomier får mindre og mindre handlingsrom i statsbudsjettet på grunn av de faste forpliktelsene. I krisetider som disse er det nettopp pensjonsutbetalingene som blir høvlet ned i budsjettene. Hellas er et ekstrem eksempel hvor pensjonsutbetalingene er kraftig redusert, noe som påvirker tilliten til velferdsstaten i mange land. Særlig hvis det er et ikke-fondert system hvor forsikringsforpliktelsene er basert på gjeldende lov til enhver tid.

Denne historien viser at det er umulig å forutsi hva kommende pensjonister vil gjøre når de står overfor valgmulighetene med å ta ut pensjonen tidligere. Det er mye å tenke på når man vurderer tidspunktet for pensjonsuttak. Toppskatt, svakere regulering av pensjoner under utbetaling, forventet levetid, aktivitetsnivå, arv for å nevne noe. Hvis man beholder arbeidslysten (til å jobbe videre parallelt med pensjonsutbetaling) eller arbeidsevnen utenfor beregningen er det likevel mange usikre variabler i dette regnestykket.

Men en ting som alle blir påvirket av er tiltro til velferdsstaten og politikerne. Vi vet ikke hva som veier tyngst av faktorene over eller manglende tiltro til systemet. Men et faktum er at langt flere enn budsjettert tar ut pensjon tidligere dvs. i perioden fra 62-67 år. Undersøkelsen viser også at 2/3 jobber videre samtidig. Visst tjener du opp mer ved å fortsette å jobbe, men pensjonen hadde blitt enda høyere hvis du lot være å ta ut pensjonen tidlig.

For myndighetene betyr denne forskuttering at utgiftene er 1.8 milliarder NOK høyere enn budsjettert. Prinsippet om «nøytralt uttak» som er bærebjelken i systemet betyr at totalsummen du får utbetalt i pensjon, blir den samme, uavhengig av om du pensjonerer deg når du er 62 eller 75 år. Går du tidligere av, blir den månedlige summen mindre enn om du venter lenger med å ta ut pensjon. Som Stoltenberg sier, det er den langsiktige budsjettbalansen man bør uroe seg over. Antagelig blir det en topp nå fordi de som tar ut tidligpensjon nå er selve kremgenerasjonen. Uttaksadferden vil derfor antagelig endres når nye årskull kommer til med en levealdersjustert pensjon som blir gradvis lavere fordi folk lever lenger.

Når vi sammenligner offentlige tall med uttak av privat tjenestepensjon og fripoliser med relativ dårlig verdiutvikling er det store forskjeller. Her er det en langt mindre økning i antall som tar ut pensjonene. Vi kan ikke annet enn å konkludere at en langvarig trend med stor tiltro til velferdsstaten har fått seg en knekk og at det slår ut i stort antall som begynner å ta ut pensjonen fra folketrygden. I offentlig statistikken er det også mange offentlige ansatte tar ut det de kan tidlig. Den offentlige tjenestepensjonen må de bare vente med å ta ut (67 år) til partene blir enige om en mer fleksibel modell.

Grafen viser utvikling i uttak av tidligpensjon hvor vi sammenligner alderspensjonsuttak fra folketrygden med uttak av alderspensjon fra private tjenestepensjonsordninger. Sistnevnte inkluderer fripoliser og pensjonskapitalbevis.

Merk at det bak de private tjenestepensjonsordningene kan det skjule seg en eier av flere kontrakter/fripoliser/ pensjonskapitalbevis så antallet personer er lavere enn grafen viser. I uttak av alderspensjon fra folketrygden var det flere årsgrupper som tok ut pensjon tidlig når det ble åpnet for det, så roet det seg ned men nå ser trenden ut til å være økende igjen. Den stiplete linjen er prognosen for 2012. Myndighetene vil nok følge denne utviklingen nøye siden det er nettopp handlingsrom i budsjettet de ønsker og ikke overraskelser fra skattebetalere som gjør det stikk motsatte av det de skulle gjøre….